Norsk Schillerstøverklubb - Stiftet 1993

Et resyme over mitt oppdrett av Schillerstøvere

Min første schillerstøver: Lasse S-47783/79 kjøpte jeg fra Ingvar Gustavsson i Kalmar. Lasse var en flott sterk hund som aldri hadde en dårlig dag. Ble på kort tid Njch og Nuch. Så kom Lønnmarkens Brusa S-30995/80 fra Børje Persson i Bjarnum. Disse to fikk 13 valper i to kull. Det var den tiden man kunne foreta en ny parring med samme kombinasjon når resultatet var bra fra kull 1. Lønnmarkens Brusa var en fenomenal jager. Jeg går her ikke inn på alle hunders premieringer på jakt- og utstilling,men nevner noen.

Selv beholdt jeg to tisper fra denne kombinasjonen- en fra hvert kull. Fonnfjellbygda`s Ralla 36603/ 86 og Fonnfjellbygda`s Diana 02944/88. Med Ralla hadde jeg et kull med Bell S-38370/87. Her ble det 8 valper. Ralla var en spesiell hund. Hun visste alt som skulle foregå-lang tid før det skjedde. Ingen andre hunder jeg har eid har hatt denne “Synske” evnen.

Med Diana hadde jeg et kull med Jamtlids SS Ekko S-20574/84. Her kom det fire valper. Sjøl beholdt jeg to:Fonnfjellbygda`s Jularbo 44594/94 og Fonnfjellbygda`s Brusa 44596/94. Begge disse var svært gode jagere med et sjeldent godt eksteriør. Begge hadde flere1 pr. på jaktprover med full tid i los uten tap. Vitterlig ble de begge championer med mange CACIB i Norge og Sverige.

Disse har mange valper etter seg. Fonnfjellbygda`s Jularbo ble brukt på 5 tisper med svært gode referanser. Siste kull med min egen Susa 15161/03 med 7 hanner som resultat. Disse var av meget god klasse, jaktmessig som eksteriørt. Mange er fornøyde med å ha avkom etter gamle Fonnfjellbygda`s Jularbo.

Fonnfjellbygda`s Bessie 44597/94 til Hans Nilsson i Mørsil-Sverige er vel den fra mitt oppdrett med flest premieringer. Et utall 1 elitepremier – hvor mange vet jeg ikke uten og konfere med Hasse, men er vel kanskje den mest meriterte støver i Norge og Sverige. Hun ble selvsagt både norsk og svensk jaktchampion og var en fryktet motstander på jaktprøver.

Den siste i dette kullet var Fonnfjellbygda`s Blankus 44595/ 94 til Morten Husås. Dette var en stor flott hund som jaget godt, men som ikke ble stillt så den fikk vise sine kvaliteter. En enorm psyke på dette kullet kjennetegnet dem. Blankus jaget og sloss med gaupe bare 17 mnd. gammel. Jularbo elsket å herje med Bamsen. Mange bjørneloser hadde jeg med Jularbo. Fra han var 10 år og utover torde jeg ikke bruke ham på barmark, da jeg vet at bjørnen kunne ha drept ham. Han ville blitt for sein.

Jularbo og Brusa fødtes samme dag og gikk bort samme dag. Hardt for en jeger. Men slik er livet. De levde et godt liv i skogen og heimen og de minnes med glede. Det er ikke mange som får en stund i livet med slike jaktkompiser.

I dag er det Fonnfjellbygda`s Jularbo Junior 25332/06 etter “gamlefar Jularbo” som sammen med sin mor Susa 15161/03 som er stammen i mitt oppdrett.

Fonnfjellbygda`s Jularbo Junior 25332/06 ble stilt for dommer Oscar W. Nilsen på Stjørdal Jff`s utstilling 1 mai nå med følgende res.1 kval. 1 konk. ck. 1 bhk og bir. med svært god kritikk. Her er harajaktas formel 1 sa dommer`n. Til høsten blir det jaktprøver- han har en stor jaktlyst og driver godt. Han er den beste jeg har vært i skogen med til og “ta” ut.

Dette skulle bli 57 schillervalper fra mitt oppdrett. (Gjennom såpass mange år-1985-2010 viser det at det ikke er drevet noen “rovdrift” på noen av mine tisper) Alle har selvsagt ikke fått like gode resultater,- det skyldes i mange tilfeller at eierne ikke stiller på utstillinger og jaktprøver slik avtalt i kontrakter. Det er vanskelig og følge opp. Desverre har det også vært mange eksteriørdommere gjennom tidene, som ikke har forstått at schillerstøverens eksteriør fraviker de andre støverrasene. Dermed er mange schillere bortdømt. For de fleste schillereiere er det slik at: en gang Schiller- alltid Schiller.

Heldigvis finnes det mange valpekjøpere som er sitt ansvar bevisst og presterer gode resultater med sine hunder. En stor takk til disse – og en stor takk til Norsk Schillerstøverklubb for Hedersprisen for mitt oppdrett jeg fikk på siste årsmøte.

Årsaken til at jeg elsker denne rasen er dens fortreffelighet i nøyaktighet – ærlighet i søk og losføring med godt mål. Rasens spornøyenhet gjør at den “holder kjeft” når den er av sporet i motsetning til andre raser. Ikke et kleint ord om disse, men jeg vil høre på nyanseringa hvor losdyret er ift. hunden. Så er da schilleren også en fryd for øyet og en fenomenal familiehund. De som ikke har forstått schillerstøverens fortreffelighet har gått glipp av noe i livet både heime og i skogen. Men til lags åt alle kan ingen gjera var det ein som sa, så heller ikke jeg. Nå er det snart jakttid igjen og jeg vil sende en oppfordring til alle med Schillerstøvere: HA DERE PÅ JAKTPRØVE!!!

Meråker, 30 juni 2010

Skitt Jakt!

Vennlig hilsen
Ole